Høres det gøy ut? Fint. For det er akkurat det klima- og miljødebatten trenge nå: Mer gøy. Mer positivitet. Mer framtidstro. Mer begeistring. Og ikke minst mer mestringsfølelse.
Skrevet av Petter Gulli, forfatter av “HÅP – en praktisk guide for klimaoptimister.
Det siste et folk som har sittet hjemme i koronakarantene ønsker seg nå, er flere strenge regler. Samtidig trenger planeten vår at vi skjerper oss skikkelig. Så hvordan får vi til det?
En ny, stor undersøkelse om folk og bærekraft viser at 9 av 10 nordmenn mener at klimaendringene er reelle. Cirka halvparten av oss mener at egne handlinger er viktige og nødvendig når det kommer til å ta vare på klima og miljø.
Men hvordan skal vi motivere til disse handlingene? Skal vi få folk flest med på laget, fungerer det dårlig med dommedag og skyldfølelse. Vi må skape tro på at det er mulig å fikse problemet, og gjøre det enkelt for dem å bidra. Vi må skape håp og optimisme i stedet for følelsen av maktesløshet. Vi må går fra klimakommunikasjon til klimamotivasjon.
Umulig meny
For over et år siden kom jeg over en klimakorrekt ukemeny, med forslag til frokost, lunsj og middag for alle som vil ha lave karbonutslipp fra maten sin. Helt sikkert utmerket for to tretti år gamle veganere som jobber 60 prosent, ikke har barn og bor på et småbruk. Men for meg var den en uoverkommelig myr av røkt tofu, linser, grønnkål og neper. Den har ingen plass i min hverdag, der jeg står lett desperat på REMA 1000 klokken halv syv en tirsdag kveld og lurer på hva vi skal ha til middag – noe både barn og voksne liker.
Kan pannekaker gjøre jobben?
Men en dag jeg sto der forvirret blant alle grønnsakene, slo det meg som en hammer: Pannekaker er kjøttfri mat! Hvorfor var det ingen som sa: Vi starter med pannekaker! Jeg har en datter på tolv. Blant hennes favorittretter er pannekaker, tomatsuppe med makaroni, fiskegrateng og risengrynsgrøt. Fire kjøttfrie retter alle i Norge vet hvordan de lager, og finner på autopilot i butikkhylla.
Tenk om alle de store butikkjedene i en måneds tid gikk sammen om en kampanje for å få folk til å spise kjøttfritt, basert på retter de kan og liker. Det betyr at slitne foreldre som står midt i tidsklemma, kunne servert “klimakorrekte” middager mer enn fire ganger i uka allerede i dag. Så kunne man brukt mestringsfølelsen de fikk til å bygge videre på.
Jeg kaller dette for pannekaketeorien. Den handler om at desto enklere vi gjør det for folk å bidra til det grønne skiftet, desto mer motivert vil de bli til å bidra enda mer. Og det er faktisk ikke så vanskelig å bidra som mange kanskje tror.
Vi kan ikke være perfekte
Vi må bare ikke forsøke å gjøre alt på en gang, da ender vi bare med skyldfølelse og skam. Det forventes altfor ofte at vi skal være perfekte. Vi skal slutte å spise kjøtt. Vi skal slutte å ta fly. Vi skal slutte å kjøpe klær. Men for de fleste av oss er jo det nesten umulig. Det er ingen som krever at hver og en av oss alene skal redde verden fra i morgen, men det er mye du kan gjøre som krever svært lite, og som ville hatt kjempestor effekt om fem millioner nordmenn hadde gjort det sammen. Dette har jeg skrevet en hel bok om, men her kommer en kort oppsummering.
- Gjør de store tingene som er viktig, og de små som motiverer deg.
Bytt fly med tog der det er mulig. Sykle og gå i stedet for å ta bil om du kan. Spis mindre rødt kjøtt og unngå matsvinn. Ikke gå i salgsfella, men kjøp ting som er laget for å vare lenge. Husk at det er bedre å eie noen få virkelig fine ting, enn en haug med søppel. - Stem med lommeboka
Bruk forbrukermakten din aktivt. Hvis vi setter større krav til hvem vi handler med, og hva vi kjøper, vil det fort bli tydelig for bedrifter og merkevarer at om de ikke bidrar, så vil de fort kunne gå ut av business. - Stem på den grønneste politikken
Stem på hvem du vil, men sørg for at det er politikere og partier som jobber for å få opp farten på det grønne skiftet.
Din stemme teller, og ut fra hvem du er og hvor i livet du er akkurat nå, er du den som best vet hvor du kan gjøre størst innsats. Lykke til. Verden trenger deg.
«Jo enklere vi gjør det for folk å bidra til det grønne skiftet, desto mer motivert vil de bli til å bidra enda mer!»
