Språk
Holder foredrag på Norsk, Engelsk.
Last ned bilde
Om Ine Wigernæs
Ine Wigernæs har en doktorgrad i fysiologi om stresshormoner og immunsystemet i forbindelse med utholdenhets- og overtrening. De siste 10 år har hun arbeidet politisk og strategisk med folkehelse i Valdres og Oppland. Ine er i dag ansatt på NTNU Gjøvik som førsteamanuensis. Ine etablerte bachelorprogrammet «friskliv og lokalt folkehelsearbeid» ved Høyskolen Kristiania 2011-2013. På vegne av Riddderrennet mottok Ine Idrettens hederspris i 2014 som styre- og arrangementsleder. Ine var en av landets beste skiløpere i årene 2000-2006 med totalt 7 NM-gull i langrenn, duathlon og triatlon. Egenerfaring kombinert med naturvitenskapelig bakgrunn og en sterk interesse for å formidle verdien av hverdag og rutiner og lokalt folkehelsearbeid og skape ro omkring livsstilsrådene – gir henne et unikt ståsted. Ine har holdt om lag 300 foredrag for politiske partier, kommuner, store og små bedrifter, sanitetskvinner og idrettslag.
Hjemsted
Basert i Innlandet og tilgjengelig for oppdrag over hele landet.
Foredrag med Ine Wigernæs
Maten og aktiviteten - når ble det så vanskelig?
God helse handler ikke om avansert mat og komplisert trening, men om repeterte gode og enkle hverdagsvalg. Mat og trening overselges som viktige isolerte faktorer for god helse. Relasjoner, familie, trivsel, tillit og framtidstro underkommuniseres. Forskere, myndigheter – og media har latt et ungt utseende, VO2max, muskler og underhudsfett spille en større rolle innenfor folkehelsa enn hva det er belegg for. Funksjon, glede og fellesskap taper for spesialiserte treningsprogram og matskremsel
Toppidrettsutøvernes usexy hemmelighet - hverdagen
Det viktigste hverdagsmennesker kan lære av toppidrettsutøvere er å oppjustere verdien på hverdagsrutiner og egne erfaringer. Trygghet når det gjelder som mest bygges av egenerfaring og øving. Når livet tilspisser seg hos oss andre er det rutinene som skaper ro i kaotiske og voldsomme situasjoner. Syke barn. Egen sykdom, Skilsmisse. Tillitsbrudd. Stress. Bekymring. Likevel kopierer vi alt det andre ved toppidrettsutøverne som er mest iøynefallende: klær, utstyr og treningsmengder.
Hvorfor lete etter nåla i høystakken når høystakken er svaret - og mye enklere å finne!
Språket vårt blir mer sofistikert, men forståelsen av kropp og uhelse blir fragmentert og feil. Det letes etter diagnoser. Søvnproblemer, matintoleranser, tarmfunksjon og kroniske sykdommer er ofte en følge av stress og bekymring. Idretten kunne være en gylden arena der vi utvikler overførbare evner til å lære om øving, mestring og forstå egen prestasjon, fellesskapsverdier og hva som skal til. Fluorpulver, dyrt utstyr og jakt på diagnoser for å medisinere i gråsonen raserer denne muligheten.