Hva ser vi etter i et godt foredrag?

Publisert i Aktuelt av

Hva bør du som foredragsholder levere på for å gjøre kunden fornøyd og få flere oppdrag? Her er noen tips basert på våre erfaringer gjennom mange år, og på vurderinger og tilbakemeldinger fra våre mange kunder.

Eirik Norman Hansen holder foredrag
ENGASJERT: Foredragsholder Eirik Norman Hansen er god til å engasjere publikum og gi dem en opplevelse de husker.

Nytteverdi: Gi publikum noe de kan bruke

De fleste som booker en ekstern foredragsholder, har et behov. Det kan handle om å øke kunnskap, påvirke holdninger eller inspirere til endring. Noen vil lære mer om et tema. Andre vil at en ekstern foredragsholder skal si det som ledelsen mener, men med andre ord…

Et godt foredrag handler som regel ikke bare om hva og hvorfor, men også om hvordan. Foredrag om temaer publikum kjenner til fra før, eller med generelle oppfordringer, har som regel lav verdi.

Sørg derfor for å ha innhold som har verdi for dem som hører på. Gi publikum noe de kan bruke.

Eksempler: Vær personlig og konkret

Eksempler er viktig for å gjøre det klart for mottakeren hva du mener. En god måte å få publikum til å huske dine eksempler på, er å formidle dem gjennom personlige historier. Dine historier er bare dine, og ingen kan fortelle dem på samme måte som deg.

Skal du gi råd, så vær så konkret du kan. Generelle anbefalinger er ofte klisjéfylte og ubrukelige. «Spis sunt» er ikke et konkret råd. «Spis en neve nøtter hver dag» er det.

Bruk språkbilder, enkle modeller og huskeregler for å illustrere poengene dine. «Snakk til hjernens kinosal» er et språkbilde. Maslows behovspyramide er en enkel modell. «5 om dagen» er en huskeregel.

Elaine Eksvärd holder foredrag
UNIK: Personlige historier er en viktig del av foredragene til den svenske foredragsholderen Elaine Eksvärd.

Involvering: Aktiver publikum underveis

Hjernen vår er konstant på søken etter stimuli og er lett å distrahere. Det er derfor lurt å involvere dem du snakker til.

Still spørsmål, be om hender i været, gi en oppgave publikum skal diskutere med sidemannen eller be deltakerne skrive ned noe for seg selv.

På den måten aktiveres de underveis. Men alt med måte. 2–3 involveringer i løpet av et foredrag på 30–40 minutter er nok.

Husk også at ulike publikum har ulike behov. Noen i salen har gledet seg til å høre på akkurat deg, og vil lytte så mye som mulig. Andre sitter bare og venter på å få si noe selv.

Forsøk derfor å «lese» salen for å forstå hva ditt publikum vil ha, og justér gjerne foredraget ditt underveis etter hva du ser virker.

Humor: Få salen til å smile og le

Foredrag er ikke møte eller forelesning. Det skal være en engasjerende opplevelse, og gjerne underholdende. Norges mest populære foredragsholdere har derfor det til felles at de bruker humor.

Humor er også noe kundene etterspør. Du trenger ikke være klovn eller komiker, men om du kan legge inn en morsom historie, litt selvironi eller et gøyalt ordspill – bør du forsøke det.

Mange synes det er unaturlig å være morsom, og kvier seg for å prøve. Et råd for å bli bedre er å følge med på når publikum smiler eller ler, og så gjøre mer av det som virker.

Freddy Kjensmo på scenen under WOW-konferansen
MORSOM: Freddy Kjensmo bruker mye humor i sine foredrag. (Foto: Kilian Munch / Talerlisten)

Struktur: Gjør det enkelt å følge med

Akkurat som en bok, et teaterstykke eller en film har en viss oppbygning, er det lurt å ha en struktur på foredraget ditt. Det er mange måter å gjøre dette på, og mye å lære fra klassisk retorikk, som alle foredragsholdere bør kunne. En enkel regel kan være å dele foredraget ditt i tre:

  1. Starten: Fang publikums interesse med noe du mener de vil være opptatt av. I denne delen bør du også etablere din egen kompetanse og fortelle hva som er dagens tema. Unngå å ramse opp masse informasjon om deg selv. Fokusér heller på hva din bakgrunn og kompetanse betyr for dem som sitter i salen.
  2. Midten: Hoveddelen av foredraget ditt inneholder dine hovedbudskap og argumenter, illustrert med gode eksempler, troverdige bevis og personlige historier. Her kan det være lurt å ha en trepunkts struktur, en ramme eller en tydelig modell som du snakker ut fra.
  3. Slutten: Til slutt oppsummerer du hva du vil publikum skal gjøre, eller ta med seg hjem. Mange avslutter med noe som aktiverer følelsene hos publikum – som gir latter, tårer eller gåsehud. Da kan de både gå ut med ny kunnskap, inspirasjon og en god følelse.

Ønsker du hjelp til å bli bedre til å holde foredrag? Ta kontakt med Nils Apelandnils@talerlisten.no for å bestille coaching eller kurs.

Les også: Bli en bedre foredragsholder – 6 konkrete ekspertråd

Vil du bli foredragsholder på Talerlisten? Slik melder du din interesse.

Vil du ha hjelp?

Fyll ut skjemaet og vi kontakter deg raskt!