Hvorfor skal ledere være personlig med de ansatte?

Publisert i Aktuelt av

Innen helse- og omsorgsyrker er det stort fokus på å skille mellom det å være privat og personlig. Privat er temaer som ikke egner seg å ta opp på jobb. Personlig er det man kan ta med fra dagliglivet, som er positivt for kommunikasjonen med pasienter, brukere og kolleger. Dette er noe ledere i næringslivet bør være trygge på ovenfor sine ansatte også.

Teksten er skrevet av Stig Mass Andersen, «Bipolar Superstar», forfatter, musiker og opptatt av mental helse.

Selv har jeg en bakgrunn som psykiatrisk pasient. Da på sykehuset hvor jeg skulle jobbe meg tilbake til hverdagen. De ansatte som har hjulpet meg mest er de som har tatt med seg det personlige inn i dialogen. Et godt eksempel er da jeg følte meg alene.

Hvorfor må ledere være personlige for de ansatte?
Stig Mass Andersen stiller spørsmålet, hvorfor må ledere være personlige for de ansatte?

– Nå må jeg ta hensyn til ting igjen. Hvorfor må akkurat jeg ende opp med dette?, sa jeg til en sykepleier. Det hun svarte da har brent seg inn i hukommelsen.

– Du kan ikke se det på meg, Stig. Men jeg har diabetes. Det må jeg ta hensyn til hver eneste dag. Så du er ikke alene. De fleste mennesker har noe som de må ta hensyn til i livet.

Det fikk meg til å føle meg mindre ensom. Samtidig med at det gav en følelse at hun var villig til å strekke seg utenfor den formelle rollen sin for å hjelpe.

En sosionom jeg møtte tok tak i at vi likte mye av den samme musikken. Han pratet om at Beatles-legenden Paul McCartney spilte på en gitar han hadde sansen for. En dag hadde han skaffet en gitar og vi satte oss i dagligstuen og spilte. Gjennom dette kom han seg innenfor forsvarsmuren jeg hadde satt opp. Dette åpnet for at han kunne være mer direkte.

En gang satt vi utenfor sykehuset på en benk.

– Du skulle ikke vært her du nå. Du skulle vært ute og løpt etter jentene, sa han.

Slik ga han meg et vennlig kick i retningen av at jeg burde komme meg videre i utviklingen.

Personlig på arbeidsplassen

Neste steg var inn i arbeidslivet igjen. Da var det spesielt én leder som virkelig gjorde en enorm forskjell for meg. Dette var første gangen jeg skulle tilbake til arbeidslivet i en bedrift etter en psykisk episode.

Jeg var livredd for at det kom til å bli trykket en plan nedover hodet mitt som jeg ikke hadde noen påvirkning på. Men sjefen min sa da noe som gjorde at bekymringen slapp.

– Jeg har aldri hjulpet noen tilbake etter psykisk sykdom før. Så vi må finne veien sammen. Slik åpnet han opp om at han ikke hadde personlig erfaring. Men at vi begge skulle gjøre dette i fellesskap for første gang.

Ellers snakket vi iblant også om så enkle ting som helgens fotballrunde. Gjennom å kombinere det nære og det hverdagslige, fikk vi skapt et rom hvor vi begge hadde stor tillit til at vi ville i samme retning, til det beste for bedriften. Derfra utviklet vi en samtaleform hvor vi absolutt ikke pakket noe inn i bomull. Vi kunne med trygghet snakke sammen ærlig og effektivt.

Hvorfor er det viktig å kartlegge personlig og privat informasjon for bedriftsledere?

  1. Fordi lederen med trygghet kan vite hva som skal tas med fra sin personlige sfære inn i verktøykassa av kunnskap og erfaringer ment for arbeidshverdagen.
  2. Lederen trenger ikke være usikker på om noe blir for privat siden det er kartlagt lenge før samtalen med den ansatte skal gjennomføres.
  3. Om sjefen utstråler trygghet i samtaler rundt personlige temaer åpner det opp for den ansatte til å gjøre det samme. Slipper lederen ned guarden blir det enklere for medarbeideren også. Dermed blir det lettere å få informasjon som kan være essensiell for å skulle hjelpe den ansatte tilbake til jobben.
  4. En felles basis i begynnelsen gir større selvtillit og rom for en samtale hvor ingen pakker noe inn i bomull. En kommunikasjonsform med rake og ærlige meldinger er lettere å få til når man har skapt et fellesskap i starten.
  5. En leder som går utenfor det den formelle rollen krever og strekker seg lenger for den ansatte vil kunne få en temperaturmåler i arbeidsmiljøet. En ansatt som kommer med klare meldinger rundt hvordan ulike aspekter ved arbeidsplassen fungerer. Noe som vil være gull verdt for en sjef.
  6. Lederen som hjalp meg tilbake kalte det “Lederutvikling i praksis”. Så det er også muligheter for å lære mye ved å slippe ned guarden. Dermed åpne opp for den effektive og ærlige samtalen.

«Sjefen min sa: – Jeg har aldri hjulpet noen tilbake etter psykisk sykdom før. Så vi må finne veien sammen.»

Denne artikkelen inngår i boken «Talertekster», med 66 tekster skrevet av foredragsholderne på Talerlisten under korona-krisen. Du kan bestille boken her.

Du kan sende Stig Mass Andersen forespørsel om foredrag her. Ta gjerne også kontakt med oss i skjemaet under, så får du raskt svar!

Vil du ha hjelp?

Fyll ut skjemaet og vi kontakter deg raskt!

2024 © Talerlisten AS