Om Sanna Sarromaa
Sanna Sarromaa holder foredrag om Norge og nordmenn, sett med hennes finske skråblikk på tilværelsen her på berget. Hennes kronikker i VG skaper som regel alltid debatt, og hun har en underholdende og lett provoserende formidlingsstil.
Sarromaa har flere ganger skapt mediestorm med sine utspill om blant annet det norske likhetstyranniet, lavt læringspress på skolen, norsk middelmådighetskultur og nordmenns manglende evne til å skrive riktig. «Alle skal med, men ingen skal langt», er en av hennes spissformuleringer om nordmenn.
Sarromaa rokker ved norske tabuer, og angriper konformiteten og den norske kollektivismen som hun mener truer å gjøre alle nordmenn akkurat like – og like dumme. Hun utfordrer våre etablerte sannheter med sitt skarpe blikk på samfunnet, men hun gjør det med kjærlighet, humor og varme. Hun kritiserer oss fordi hun er glad i oss og vil det beste for oss.
Sarromaa har gitt ut fire sakprosabøker, «Norske tabuer» (Spartacus 2016), «Skilsmisseboken» (Res Publica 2019), «Skilsmissebarna» (Res Publica 2022) og «Hvorfor gikk jeg ikke? Om kjærlighet og psykisk vold» (Res Publica 2023), og bidratt til flere lærebøker. Hun kan derfor også holde innleggom skilsmisse og det å leve med og gå i fra vold i nære relasjoner.
Sarromaa er utdannet samtidshistoriker fra Universitetet i Helsinki og hun har doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Karlstad. Hun jobber til daglig som lektor i grunnskolen. Ta kontakt for å sjekke pris og tilgjengelighet.
Foto: Nico Sollie
Innlandet
Ja
Foredrag med Sanna Sarromaa
Alle skal med, men ingen skal langt
Ideen og ideologien om at alle skal med står sterkt i Norge, spesielt i foreldreskap og skoleverket. Men når alle til død og liv skal være med på alt, har det noen konsekvenser for både samfunnet og individene – og ikke minst for dem som helst skulle ha kommet lenger. Kollektivisme og konformitet truer utvikling, perfeksjon og nye tanker. Foredraget tar lytterne inn i kjernen av norske verdier med treffende og morsomme eksempler, og gir mange tankevekkere.
Nordmenn – hvem er de?
Nordmenn elsker å prate om hva som definerer den norske væremåten, men de er minst like glade i å høre hva utlendinger synes om dem. Hvordan ser nordmenn ut utenfra? Hva kjennetegner den norske mentaliteten? Foredraget tar lytterne på en reise gjennom den norske folkesjelen og den gjennomsnittlige nordmannen, sett med utenlandske øyne. Med treffende og morsomme eksempler tegnes det et bilde av Ola og Kari Nordmann, og norske tabuer utfordres. Innholdet kan høres klisjéaktig ut, men er likevel overraskende – og alle vil garantert kjenne seg igjen! (Og hvis ikke seg selv, i det minste naboen.)
Ei saa peittää – en introduksjon til Finland og finner
Skal bedriften din samarbeide eller samarbeider dere allerede med finner? Skal dere på studietur til Finland eller driver dere business med finnene? Hva trenger du å vite om finsk historie, kultur og tankesett for å få mest ut av finnene og Finland? Foredraget gir deg de kulturelle kodene og noen icebreakers. I tillegg gis det en liten introduksjon til finske tabuer – ting du ikke bør ta opp og kritisere når det gjelder Finland og finnene.
Skilsmisse – en trussel eller en mulighet?
Skilsmissetallene er både stabile og høye i Norge. Det er rundt 20 000 mennesker som går gjennom enten separasjon eller skilsmisse hvert år. Sorgen over å miste en familie og en ektefelle i en skilsmisse er noe de færreste snakker om, selv om det rammer veldig mange. Hva er skilsmisse for individene som rammes og hva er skilsmisse i et samfunnsperspektiv? Sarromaa er selv skilsmisseoverlever og hun bruker både egne og andres erfaringer, og forteller med humor og innsikt hva som skjer når et samliv går til helvete og hvordan man kan stable livet sitt på beina igjen og komme seg videre etter en skilsmisse.
Å bli slått uten å bli slått
Selv om psykisk vold er den vanligste formen for vold, og til stede ved alle andre typer av vold, kan den være vanskelig å kjenne igjen. Ofre for psykisk vold får en snikende følelse av at noe er galt, men de klarer ikke alltid å sette ord på hva. Man har ikke begrep for det som skjer siden det skjer så gradvis – og man har kanskje aldri opplevd noe lignende. Foredraget gir lytterne begrepene rundt psykisk vold – og verktøy til både å avdekke det og komme seg ut av det. Sarromaa tar utgangspunkt i sine egne erfaringer som tidligere voldsoffer. Hun forteller med nære og levende eksempler hva langvarig psykisk vold gjorde med henne – og hvordan hun ble frisk etterpå. Foredraget er basert på forskning og hennes bok «Hvorfor gikk jeg ikke? Om kjærlighet og psykisk vold». Foredraget er nyttig for de som rammes, men også for pårørende og de som jobber i hjelpeapparatet.
