«How dare you!» sa en svensk 16-åring til FN i 2019, og endret for alltid måten vi snakker om klima på. Tenk om vi alle kunne vært så tydelige når det er et tema vi brenner for?
Skrevet av, Tekstdoktor Christine Calvert. Hun holder kurs og foredrag om skriving, språk og kommunikasjon.
Sliter du med å bli hørt? Eller å bli lest? Uansett hvordan vi uttrykker oss, ønsker vi alle å bli forstått. Vi ønsker at en leser eller tilhører skal bli informert – og kanskje inspirert? Vi må derfor være steintydelige på hva vi mener og hvorfor vi mener det. Som Greta Thunberg.
Likevel er det forbausende mange som uttrykker seg uklart og rotete. De lurer på om det de sier blir presist nok hvis de skriver eller snakker slik folk flest forstår det.
Dermed blir det en kamp mellom kommunikasjon og presisjon. Dette er noe jeg diskuterer med mange når jeg holder kurs. Hjelper det å være laserpresis hvis mottakeren faktisk ikke forstår hva du sier?
Mottakeren er sjefen – ikke du
Å skrive og snakke klart og tydelig handler om å sette deg inn i mottakerens sted. Du må ville bli forstått. Jeg legger merke til tre klassiske feil som skribenter og talere gjør:
- De gjemmer bort viktig informasjon og har ikke en tydelig struktur.
- De snakker for komplisert og bruker vanskelige terminologi.
- De bruker for mange ord og gjentar seg selv.
Dette er et ekte sitat fra en nyansatt toppleder som skulle presentere bedriftens store, motiverende visjon for tiden fremover:
«Jeg vil starte med å tydeliggjøre en kraftig agenda i forhold til ytterligere forbedringer som skal robustgjøre oss.»
Ble du revet med «i forhold til» forbedringene?
Eller hva med dette, fra et statlig selskap:
«Vi har startet med planprogrammet. Det vil si at vi er i gang med å legge planen for planen, og ser på hva vi skal planlegge og hvordan vi skal planlegge.»
Det er fort gjort å bli svulstig og uklar. Språk kan bygge opp og bryte ned. Språk kan få andre til å føle seg små og ubetydelige, istedenfor å føle at de er med på noe viktig. How dare you?
Det er lett å tro at alle forstår
Å jobbe med klarspråk handler om et ønske om og en vilje til å bli forstått. Å bruke vanskelig språk og fagterminologi kan faktisk bli maktmisbruk og et demokratisk problem. Derfor er det også en satsing på klarspråk i det offentlige.
Hvis du er god til å uttrykke deg klart, er det mer sannsynlig at du blir oppfattet som en autoritet. Enda bedre – du bidrar til å gi reell verdi fordi andre ikke misforstår budskapet ditt.
Heldigvis er det mange som innser viktigheten av å tenke, tale og skrive klart. En fylkeskommune jeg har jobbet med, har en uttalt politikk om at alle tekster på fylkeskommunen skal kunne bli lest av en som er 16 år.
16-åringer er ganske språkmektige. Men hvis språket blir veldig komplekst og langt, detter de av.
Her er det bare øvelse som skal til. Alle som er gode til å skrive, kan lære seg klarspråk. Det er et håndverk.
Hva kan du gjøre for å bli dyktigere i klarspråk?
- Sørg for at det viktigste kommer tidlig. Hva må leseren vite først for å kunne ta til seg resten av teksten?
- Stopp hver gang du bruker et faguttrykk eller fremmedord. Ville tilhøreren din forstå dette ordet? Vil en 16-åring forstå det?
- Erstatt fremmedord med ord mottakeren forstår. Innenfor finans har selskapene lister over fy-ord og hva de skal erstattes med. Forsikringsselskaper bruker nå ordet «pris» istedenfor «premie». De færreste oppfatter det som en premie at de får lov å betale for forsikringen …
- Test teksten eller talen på en som ikke kjenner faget ditt.
Oppsummert: Tenk klart, formidle godt, bli forstått. Eller, som sønnen min sa til meg, da jeg forberedte et foredrag om kommunikasjon for en ungdomsorganisasjon: «Snakk som folk!»
Du kan sende Christine Calvert en uforpliktende forespørsel om foredrag her. Ta gjerne også kontakt med oss i skjemaet under, så får du raskt svar!
