Helge Simonnes Last ned bilde

Helge Simonnes

Forfatter; politikk, religion, samfunnsanalyse

Fra kr 20.000,-

For inntil 45 min. oppdrag nær talers hjemsted. Reise, evt. overnatting og mva kommer i tillegg.
Send forespørsel Bli kontaktet

Om Helge Simonnes

Etter at Helge Simonnes i 2016 sluttet som sjefredaktør i Vårt Land, har han brukt mye av sin tid til å utforske de komplekse koblingene mellom religion og politikk. I ti år har han vært fast spaltist i Dagsavisen og har gitt ut bøkene Kampen om korset i politikken (2019), Trump, Gud og kirken (2021) og Putins hellige krig (2023).

Han er en mye brukt foredragsholder. Med en portefølje som omfatter mellom 80 og 100 foredrag årlig, bringer Simonnes sin innsikt og erfaring til et bredt publikum over hele landet. Han tar oppdrag som møteleder, debattleder og konferansier både for bedriftsseminarer og offentlige arrangementer. Med sin personlige stil og dype innsikt og evne til å formidle komplekse emner på en forståelig måte, er Simonnes et førstevalg for de som ønsker en taler som kan inspirere, utfordre og informere.

Simonnes var sjefredaktør for Vårt Land fra 1991 til 2016 og konsernsjef i Mentor Medier i samme tidsperiode. Tidlig i yrkeskarrieren engasjerte han seg i medienes organisasjoner og har vært styreleder i både Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening. Med en solid akademisk bakgrunn som siviløkonom, samt studier i statsvitenskap og jus, kombinerer han teoretisk kunnskap med praktisk erfaring.

Ønsker du å tilføre ditt arrangement en unik stemme som mestrer kunsten å veve sammen religion, politikk og samfunnsanalyse? Da er Helge Simonnes det ideelle valg. Kort beskrivelse av hans ulike foredrag følger under.

Språk

Holder foredrag på Norsk.

Hjemsted

Basert i Oslo og tilgjengelig for oppdrag over hele landet.

Konferansier

Kan lede programmet trygt og profesjonelt fra scene, intro til avslutning.

Fagekspert

Gir faglig tyngde, innsikt og konkrete perspektiver innen sitt felt.

Foredrag med Helge Simonnes

Det spennende mellomvalget i USA

Verden holder pusten foran det viktige USA-mellomvalget 3. november 2026, der det skal avgjøres om Donald Trump fortsatt makter å holde på sin maktbase i Kongressen. USAs leder sliter med populariteten blant amerikanere. I Maga-bevegelsens ulike leirer er det ikke bare begeistring å spore over krigen i Iran, men i en del kristne miljøer er det mange som setter pris på at Trump angriper det muslimske presteregimet og gir sin uforbeholdne støtte til Israel. Krigen som USA og Israel fører mot Iran er alle religiøse konflikters mor. Det «kristne» Amerika har i over 40 år hatt Iran som sin hovedfiende. Krigsminister Pete Hegseth og Donald Trump har gjort seg bemerket med en stadig mer aggressiv krigsretorikk. Selv om Trump nå sliter, har han vist en fabelaktig evne til å komme tilbake. Mister han flertallet , vil det være en sterkt svekket president som skal regjere i to år til. Mange spør seg om et eventuelt valgtap vil føre til påstander om «stjålne» valg og nye angrep på demokratiske strukturer. Valg av ny Kongress kan også få innvirkning på konflikten i Ukraina og for Nato-samarbeidet med Europa.

Når lojalitet mot sjefen blir alfa og omega

Trumps hang til å velge ministre som har lojalitet til presidenten som sin fremste egenskap, er et studie i hvordan inkompetent lederskap utøves. Donald Trump og Maga-bevegelsen har gjennom ti år nedvurdert faglig kompetanse, og i stedet dyrket det aggressive politisk språket. Utnevnelsen av den norskættede krigsministeren Pete Hegseth er en bekreftelse på at det bagatelliserende munnhellet «det er jo bare retorikk», står for fall. Hegseth er en av dem som går på bønnemøter i Det hvite hus, samtidig som han ordlegger seg som en gammeltestamentlig «Guds kriger». Da en USA-ubåt torpederte et iransk marinefartøy utenfor Sri Lanka, ble Hegseths ufølsomme omgang med språket synliggjort. «Stille død» og «ingen nåde» fløt uanstrengt ut av krigsministerens munn. Enten han bomber smuglerbåter i Karibien, kidnapper en president i Venezuela, teppelegger Iran med missiler eller torpederer et iransk krigsskip i internasjonalt farvann, fremstår 46-åringen med en gutteaktig glede over å ha fått et krigsspill i hendene. Dette foredrag om ledelse gir innsikt i språkets destruktive kraft.

Europa neste? Når MAGA blir MEGA

Donald Trump og MAGA-bevegelsen i USA slår til orde for en stadig mer aggressiv retorikk mot Europa. I et nylig avisintervju fikk Trump spørsmål om hva som kunne begrense hans globale makt. Han svarte: «Ja, det er én ting. Min egen moral. Mitt eget hode. Det er det eneste som kan stoppe meg». For mange oppleves dette som en skremmende uttalelse. Da han for andre gang ble innsatt som president i januar 2025, uttalte han at «Gud reddet livet mitt for at jeg skulle redde Amerika». Nå ser det ut til at han har enda større ambisjoner: Det er verden som skal reddes, inklusive Europa. Bak seg om dette målet har han den mektige stiftelsen The Heritage Foundation som står bak det kontroversielle Project 2025. Partiene på ytterst høyre fløy i Europa mottar MAGA-støtte. Som i USA spiller de uhemmet på religiøse og nasjonalistisk følelser, og de står sterkt blant velgerne. Hvilke konsekvenser får dette for Norge og Europa?

Vårherres krigere - Putin og Trump

Etter ett år som pave er Leo XIV blitt stadig sterkere i sin kritikk av presidenter og statsledere som bruker religiøs retorikk for å begrunne krigshandlinger. Ved presidentinnsettelsen 20. januar 2025 uttalte Donald Trump at «Gud reddet mitt liv for at jeg skal redde Amerika». Han presenterer seg selv som en sterk mann som jobber for verdensfreden. Flere ganger har han antydet at han bør få Nobels fredspris. Mange mener at han ikke fortjener det når USA bomber Iran, og Trump har en krigsminister som hevder at den amerikanske nasjonen har Vårherre selv på sin side i krigføringen. Dette foredraget gir innsyn i hvilke likhetstrekk det er mellom Trump og Putin i bruken av religiøst språk og holdes på basis av bøkene «Trump, Gud og kirken» og «Putins hellige krig». Det religiøse språket har en spesiell kraft i Midt-østen, der religion på alle sider spiller en så stor rolle i konflikten. Til tross for Trumps løfter om raskt å få slutt på krigen i Ukraina, har han ikke lyktes med å få til en fredsavtale med Vladimir Putin og krigen fortsetter med uforminsket styrke. Kirkeledere i USA og Russland lar seg begeistre av sine respektive presidenter. Det mektige overhodet for Den russisk-ortodokse kirke, patriark Kirill, har betegnet perioden med Vladimir Putin som "resultat av et Guds mirakel"

Putins hellige krig

Vladimir Putin går Donald Trump en høy gang i å spille på religiøse følelser for å hente støtte fra den russiske befolkningen i hans uforsonlige fire år lange krig mot Ukraina. I tett samarbeid med patriark Kirill defineres det som "en hellig krig». De bruker helgener ikoner til å fremme russisk patriotisme og nasjonalisme. Samme metode ble benyttet av Josef Stalin under kampen mot nazismen i slaget om Stalingrad 1941. Diktatoren, som stod for en beinhard forfølgelse av kirken, brukte religionen for alt det var verdt. Han sørget for at det undergjørende ikonet Vår Frue av Kazan ble hentet til kampsonen for å styrke moralen til de russiske soldatene. Nå gjør Putin noe av det samme i kamp mot «nazisme» og «satanisme». Foredraget gir innsikt i hvilken snedig strategi Putin over mange år har lagt for å få Den russisk-ortodokse kirke med på hans politiske prosjekt. Donald Trump vil gjøre USA stort igjen. Vladimir Putins politikk baserer seg på russkij mir-ideologien, nemlig at Russland og Den russisk-ortodokse kirke har et gudgitt oppdrag i å redde verden fra et åndelig og kulturelt forfall. Kampen mot Vesten er en vesentlig del av dette.