Kari Løvendahl Mogstad

Livet i kroppsklemma

Vi lever i en tid da kropp og utseende har blitt et stadig viktigere "visittkort" og mål på suksess og vellykkethet. Barna våre sliter seg ut på å være "perfekte", vi voksne er også en del av denne samfunnsutviklingen. Både i foredraget og i boken Kroppsklemma tar Mogstad tilhøreren med "bak", og ser på hva det er som gjør at vi jager etter perfeksjon og evig ungdom. Vi må være nysgjerrige, og villige til å gå mer inn i både ungdommenes liv og våre egne holdninger, for å bli mer fri fra kroppsklemma!

Sykt skjønn når kroppspresset går på helsen løs

Generasjon Perfekt kalles vår oppvoksende slekt i dag. De måles og vurderes på alle fronter, og de er den første generasjonen som vokser opp med sosiale medier som en naturlig del av livet. Dette gir en helt annen intensitet i hverdagen, med kropppress og usunne utseendeidealer. Dette gir helseplager for mange, og foredraget beskriver en kropps- og perfeksjonskultur som går på helsa og selvbildet løs. Foredraget er en viktig vekker for mange voksne, også ungdom.

Når sunt blir sykt, om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser har blitt et folkehelseproblem, og undersøkelser viser at 1 av 10 unge kan ha en spiseforstyrrelse. Når en i familien blir syk av en spiseforstyrrelse, blir også familien rammet. Jeg har selv opplevd å få et barn med anoreksi, og da var det ikke nok å være lege med erfaring og kunnskap, og vi erfarte også at det trengs god hjelp, kunnskap og noen som kan være med å gi oss håp underveis. Det er mange veier inn i en spiseforstyrrelse, og det er for de fleste en hard kamp, med mye ambivalens, konflikter og maktesløshet. Men det er mange som blir friske, selv om myter og usannheter får leve videre. Gjennom boken Vår vei ut har jeg og datteren min Selma gitt anoreksi og spiseforstyrrelse ansikt, og mitt inderlige mål og håp er å bidra til å knuse myter, fjerne skam og gi håp til andre, som også blir rammet av en spiseforstyrrelse, enten selv, eller som pårørende eller som en som bør og kan bry seg. Både boken, og et foredrag fra meg, vil være med å åpne øyne, ører og hjerte for dem som sliter, og gi alle andre en større innsikt i spiseforstyrrelsens kvelende favntak.

Kvinnehelse, midtliv og kvinneliv

Kvinnehelse har blitt et hett tema, og det er på høy tid at kvinners kropper, ve og vel tar mer plass. Vi vet at kvinners kropper og helse har blitt langt mindre forsket på enn menns, og det er mange «ukjente» kvinnelidelser som vi dessverre har altfor lite kunnskap rundt. Derfor har jenter og kvinner i alle aldre gått rundt og lidd og hatt plager, smerter og ubehag, uten få riktig og viktig hjelp. Kvinner kommer i overgangsalderen rundt femtiårsalderen i gjennomsnitt. Det er gjerne samme fase i livet at de har gamle foreldre, og kanskje også tenåringer i hus. Derfor kalles dette gjerne «Sandwich-generasjonen», med byrder og oppgaver i alle retninger, samtidig som kroppen er i endring på ulike vis. Frem til for få år siden, var menopausen, overgangsalderen noe man ikke snakket om, og mange kvinner har vært skamfulle over at de har hatt disse plagene. Hvorfor skal det være slik? Kanskje ligger noe i at det har med vår hormonelle kropp å gjøre, med seksualitet, og ikke minst med det faktum at overgangsalderen minner oss på at vi blir eldre, og gamle etter hvert. Vi lever i et samfunn med en utbredt aldersangst, mener jeg, og dette er med å hindre livsutfoldelse og naturlig aldring for mange. Man skal se ung ut, og mange kjenner kanskje på en sorg over å se at kroppen «forfaller». Det er viktig å snakke om dette, og å alminneliggjøre at vi alle blir eldre, og at det er naturlig at kropp og sjel endrer seg, i alle livsfaser. Gjennom mer åpenhet og kunnskap om hva som skjer i overgangsalderen, og snakke om det vi er redd for, og sliter med midt i livet, kan det snus til å bli den fine tiden som midtlivet også er og skal være. Kari Løvendahl Mogstad er en erfaren lege, og spesialist i allmennmedisin, og har mye kunnskap og erfaring om kvinnehelsetemaer, enten det er svangerskap og barseltid, eller overgangsalderen som er på dagsorden.

Pårørenderollen

Alle er vi pårørende, og alle har vi pårørende rundt oss, enten vi er hjemme, blant venner eller på jobben. I årene fremover kommer pårørende til å få enda større omsorgsbyrder, med en eldrebølge som skyller over oss, og stadig mer innstramminger rundt oss i samfunnet. Det er veldig meningsfullt å være pårørende, når noen vi er glade i, trenger en ekstra hånd eller klem og omsorg. Men noen ganger kan det bli så slitsomt og ansvarsfullt at vi som pårørende selv også kan bli syke. Da er det viktig å bli sett og anerkjent, enten det er fra andre i familien, fra en forståelsesfull fastlege, eller fra gode kolleger på jobben. Jeg har selv egenerfaring i å være pårørende til et sykt barn over lang tid, og det har gitt en dyp respekt og økt innsikt i hvordan det er å stå i pårørenderollen over tid, år og kanskje et helt liv. Det er viktig at vi snakker mer om hva det innebærer å være pårørende, å anerkjenne den belastningen det kan være. Og jeg tror at gjennom å også snakke mer om dette på arbeidsplasser, så kan mange som er i en pårørendesituasjon stå litt lenger i jobb, og få krefter og overskudd til resten av livet og hverdagen.