Arild Molstad

Hvordan ser norsk turisme ut etter koronakrisen? Hvilke grep må tas?

Hvordan kan Norge unngå å lide samme skjebne som preger stadig flere av klodens fineste reisemål? Globalisering og masseturisme er i ferd med å viske ut det autentiske og særpreg som gjør et besøk i vårt land uforglemmelig. Koronakrisen har truffet et allerede sårbart reiseliv med full kraft. Hvordan kan vi best ta vare på de opplevelser som gjør oss unike? Som gjør vår kultur og natur til globale knapphetsgoder? Og kvitte oss med former for turisme som forsøpler miljøet? Koronakrisen tvinger frem nye løsninger og modeller der det private og offentlige må jobbe tett sammen, som aldri før. Vi har ingen tid å miste.

Hva kan vi forvente – og forlange - av norsk og internasjonalt næringsliv det neste tiåret?

Børskrakk, koronakrise, tap av artsmangfold og stadig større klimaendringer krever at våre næringslivsledere tenker nytt, og handler raskt. Tesen om at kortsiktig profitt er bedriftens første bud holder ikke lenger; vi finner stadig flere eksempler på at markedet ikke lenger er i stand til å løse alle samfunnsoppgavene vi står overfor. ‘Purpose’ er det nye begrepet som er i ferd med å overta etter den foreldete Corporate Social Responsibility-modellen. «På tide å la samfunnets behov motivere beslutninger som tas på styrerommet,» uttalte lederen for verdens største pensjonsfond nylig. Er norske bedrifter klar til å ta imot utfordringen? Hvordan styre pengestrømmene dit de kan gjøre mest nytte for seg?

Hvorfor angår Verdensarven oss alle?

Unesco-konvensjonen var og forblir en oppskrift på hvordan vi kan møte mange av problemene kloden står overfor. Verdensarvens kultur- og naturskatter er vårt felles eie - og ansvar: Spredt over hele verden, som varder, åpner de for en større forståelse for og innsikt i vår plass i universet. I dag trues vi mennesker av en krise som krever respons og solidaritet på tvers av nasjonale grenser. Men nå, som vi trenger Verdensarv-visjonen mer enn før, trues også den av ressursmangel, uvitenhet, likegyldighet, konflikter. Kan den reddes før det er for sent?

Verdier på villspor. Bruker vi feil målestokk for samfunnets prestasjoner?

«Ikke alt som teller, kan telles,» mente Einstein. «Og ikke alt som telles, teller noe.» Vårt bruttonasjonalprodukt er blitt beskyldt for å måle det meste, bortsett fra det som gjør livet verdt å leve. Til og med BNP’ets «oppfinner» advarte mot dets manglende evne til å måle velferd. I vår tidsalder, der produksjon av tjenester skaper større verdier enn produkter, der delingsøkonomien skyter fart, røper BNP modellen sine svakheter. Og når miljøet står i fokus, glimrer naturressurser og -verdier med sitt fravær i nasjonalregnskapet. Forsøpling av elver og av fjorder holdes utenfor regnestykket. Mens kostnadene ved opprydding tas med. På tide med en revisjon?

I store forfatteres fotspor

Over flere år, som forberedelse til en TV-serie reiste Molstad verden rundt med 12 udødelige forfattere som reisefølge. «En klassiker,» kalte Cappelen Damm boka som ble resultatet. Forfatterne hadde dette til felles: De valgte å skrive i eksil, og stedene de dro til, endret dem som kunstnere. Boka er en oppdagerferd både i verdenslitteraturen og geografien. Som leser kan du ikke unngå å bli inspirert: Kafka i Praha, Blixen i Kenya, Undset i Roma, Hemingway på Cuba, Mann i Venezia, Sandemose i Canada, Strindberg i Paris m.m. Foredraget er også en uforglemmelig reise.