Vi står på randen av et teknologisk gjennombrudd, og veien videre vil kreve omstillinger i alle bransjer. En ny hverdag ligger fremfor oss, men har vi egentlig noe å frykte? Les hva fire av Talerlistens teknologieksperter mener…
– Vi er midt i en teknologisk revolusjon uten sidestykke, kanskje den største siden den industrielle revolusjon, sier Morten Goodwin, som er førsteamanuensis i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder.
Han er en aktiv forsker med mer enn 50 fagfellevurderte artikler på området, og underviser til daglig om kunstig intelligens for bachelor-, master- og PhD-studenter.
– Konsekvensene av revolusjonen er vanskelige å vite når man står midt i den, men vi ser nesten ukentlig at kunstig intelligens bryter barrierer vi ikke trodde var mulig. Hva kunstig intelligens kan klare å få til, forbløffer selv oss forskere, innrømmer han.
INTELLIGENT EKSPERT: Morten Goodwin har oversikt over forskningsfronten og kjenner til ulike teknikker i produksjonen av kunstig intelligens. Han holder ofte foredrag om konsekvenser og muligheter.
To typer kunstig intelligens
Eirik Norman Hansen er CEO i Itch Norway, selverklært teknologioptimist og en ettertraktet foredragsholder for tiden. Mange har allerede sett ham på ulike scener i Norge, blant annet på Oslo Business Forum, der han hadde med seg roboten Pepper på scenen.
– Det er viktig å understreke at kunstig intelligens, på engelsk Artificial Intelligence (AI), grovt sett kan deles inn i to kategorier: ”Pure AI” og ”Pragmatic AI”, forklarer han.
Den teknologien som fullt ut oppfører seg som mennesker blir omtalt som ”Pure AI”, og er den delen som fortsatt kan betraktes som science fiction. Han forteller at forskere antar at det det er rundt 75 prosent sjanse for at mennesker vil kunne klarer å skape dette innen de neste 100 årene.
– Det er ”Pure AI” vi oftest snakker om fordi det er mest spennende og, ikke minst, skremmende for mange. Det vi virkelig bør fokusere på er det vi kaller «Pragmatic AI». Dette er ikke en teknologi, men en kombinasjon av mange forskjellige plattformer og løsninger, utdyper han.
Eksisterende teknologier som kan være byggeklosser i ”Pragmatic AI” er for eksempel «deep learning» som kan brukes for ansikts- og stemmegjenkjenning, «maskinlæring» som kan lage prediksjonsmodeller som brukes for å forutse sannsynligheten for at noe kan skje, samt «stemmegjenkjenning» og «bilde- og videoanalyse».
Hvordan vil kunstig intelligens påvirke vår hverdag fremover?
– Kunstig intelligens vil transformere vårt arbeidsliv og privatliv fullstendig, erklærer Lars Rinnan.
Trønderen Rinnan er CEO i NextBridge Group, og holder mange foredrag om både gamification og roboter. Han minner om hvordan vi allerede tar det for gitt at filmene på Netflix er anbefalt for oss, og at Apples Siri svarer på våre spørsmål.
Dette er to funksjoner som begge er utviklet ved hjelp av kunstig intelligens. Eirik Norman Hansen er enig i denne utviklingen og legger til at personifiseringen vil bli essensielt:
– Som sluttbruker vil vi få langt bedre kundeopplevelser. Nettsider og tjenester vil bli smartere, lære seg hva vi er opptatte av og hva vi trenger. Dette vil bidra til mer effektiv kommunikasjon, og kanskje viktigst av alt at ting blir mer relevant, understreker han.
ENGASJERTE EIRIK: Eirik Norman Hansen elsker å holde foredrag og brenner for den effekten digitalisering har på oss mennesker, samfunnet og næringslivet.
Hvilke jobber vil forsvinne?
Jobber har forsvunnet og oppstått som et resultat av alle de industrielle revolusjonene, og mange jobber er allerede robotisert eller automatisert bort. Ekspertene er allikevel enige om at kunstig intelligens vil gjøre de færreste av oss arbeidsledige med det første.
– Typiske bransjer og yrker hvor data prosesseres av mennesker, kan etter hvert erstattes av kunstig intelligens. Det er også prosesser som kan gjøres hurtigere og mer nøyaktig av kunstig intelligens. Jeg vil allikevel tro at det er mange år igjen før vi står på sidelinjen, forteller Espen Tjøstheim Eik.
Han eier og driver konsulentselskapet Sirius Dynamics, og holder foredrag om både chatbots og kunstig intelligens. Han får støtte av Lars Rinnan:
– Jobbene som forsvinner først er de enklere og regelbaserte jobbene, som blant annet lagerjobber, kundeservice, aksjehandel og lånesøknader, utdyper han.
Rinnan legger til at vi allerede ser eksempler på at også høykvalifiserte yrker som advokat, lege og jagerpilot blir utfordret av AI-løsninger. Han forklarer at utviklingen av kunstig intelligens skjer eksponentielt:
– Etter hvert som intelligensnivået går fra dagens Artificial Basic Intelligence, som gjør kun én ting bra, for eksempel å kjøre bil, til Artificial General Intelligence – hvor den gjør det meste like bra eller bedre enn menneske, til Artificial Super Intelligence – hvor AI er mer intelligent enn all samlet menneskelig intelligens, vil gradvis flere og flere jobber bli overtatt av AI-løsninger. Med denne utviklingen spås det at halvparten av alle dagens jobber er overtatt av AI og roboter innen 2030, sier han.
ROBOT-RÅDGIVER: Espen Tjøstheim Eik har over 15 års erfaring med digitale medier som arbeidsplass. Han har hatt en fascinasjonen for kunstig intelligens og chatbots siden 90-tallet.
Hvordan kan vi tilpasse oss?
Forsker Morten Goodwin råder oss til å ta imot kunstig intelligens med åpne armer og stole på teknologien.
– Slik røntgenapparatet en gang ble en del av legenes hverdag og gjorde det lettere å diagnostisere mennesker, slik vil også kunstig intelligens bli en del av alles hverdag. Derfor må vi omfavne det allerede nå, oppmuntrer han.
Espen Tjøstheim Eik fraråder å avskrive ny teknologi, men understreker også at man heller ikke trenger å være først ute.
– Vi må holde dørene åpne, forske på området og teste underveis, anbefaler han.
Eirik Norman Hansen forteller at vi må slutte å bruke tiden på å finne ut av hvordan dette skal forbys, og heller fokuserer på hva det kan bety for oss.
– Dette kommer til å bety mye for veldig mange, veldig fort! Innsikt, forståelse og proaktiv handling er viktige stikkord. Vi må tenke på hvilke utdanninger vi vil trenge, hvilken kompetanse, og hvordan vi må legge til rette for at enkelte bransjer og oppgaver blir erstattet av maskiner, oppfordrer han.
Det ligger i menneskets natur å ville knytte relasjoner til andre mennesker. I en ny virkelighet hvor kunstig intelligens overtar mange av våre oppgaver vil de menneskelige egenskapene empati, kreativitet og dristighet bli stadig viktigere.
– Regnskapsførere må f.eks. bli rådgivere, basert på analytisk input fra AI, som igjen kan formidles til kunden gjennom en menneskelig relasjon basert på tillit og respekt. Menneske og maskin vil i de fleste tilfeller være bedre enn kun maskin, poengterer Rinnan.
Hvordan ser fremtiden ut?
Ekspertene er enige om at kunstig intelligens er bedre til å løse mange av de oppgavene vi tidligere trodde var forbeholdt oss mennesker, og at denne utviklingen vil gagne oss.
– Kunstig intelligens gjør færre feil enn oss mennesker, og at det vil føre til et sikrere samfunn, forteller Morten Goodwin.
Eirik Norman Hansen tilføyer at det også vil bidra til å minimere risiko for bedrifter, organisasjoner og samfunnet generelt, fordi teknologien (foreløpig) agerer ut ifra rasjonelle kriterier.
– Vår brukeropplevelser vil bli optimalisert fordi teknologien tilbyr mer presise og relevante opplevelser, noe som også vil innebære effektivisering gjennom prediksjon og automatisering, forklarer han.
Han legger til at AI ikke bare vil erstatte og gjøre oppgaver raskere, men at ”Pure AI” også vil kunne forutse når f.eks. behovet for vedlikehold kommer, og at vi slik kan agere før noe skjer og optimalisere fremfor å stenge ned noe når det går i stykker.
Lars Rinnan tror at halvparten av alle jobber vil forsvinne på sikt, og trekker frem borgerlønn som et mulig alternativet for de som blir overtallige. Også levekostnader vil gå dramatisk ned, blant annet på grunn av 3D-printere, optimalisering og delingsøkonomi.
– Det beste av alt, er at AI og andre eksponentielle teknologier støttet av AI, vil demokratisere verden. Ved hjelp av de teknologiske hjelpemidlene, vil vi etter hvert få tilgang til samme kvalitet på både livsviktige legetjenester og undervisning, understreker han.
På Talerlisten finner du mange dyktige fagpersoner og praktikere som snakker om temaene digitalisering, IT og teknologi, kunstig intelligens, chatbots, disrupsjon og digital kommunikasjon.
