Alle snakker om mangfold og inkludering, men hvordan gjøre noe med det? Forskerne mener at en riktig miks av alder, kjønn, utdanning, seksuell legning, etnisitet og kulturbakgrunn er nøkkelen til suksess i de fleste virksomheter. Få ekspert-tips fra Talerlistens eksperter som holder foredrag om mangfold.
Mange tror at mangfold og inkludering bare medfører kostnader og ekstraarbeid. Tvert imot vil mangfold gi fordeler ved rekruttering, et bedre omdømme, mer lojale kunder, bedre forståelse av markeder og kanskje også mer markedstilpassede produkter.
Mye usikkerhet
Lisbeth Sæther Storli har arbeidet med mangfold i flere år, primært med etnisk mangfold gjennom sitt mentoringprogram for innvandrere med høy utdanning.
Hun er også rådgiver for både offentlige og private virksomheter, for at de skal lykkes med mangfold.
– Jeg opplever at mange virksomheter er positive til mangfold som tema, men at det er mye usikkerhet rundt hvilke tiltak som kreves for å lykkes. Mange avventer, fordi de tenker at det krever for mye tid og ressurser, og at de ikke har kunnskap nok. Eller at det ikke berører virksomheten deres nok. Så de utsetter det. Men så å si alle bedrifter har nytte av å jobbe med mangfold, og mangfold er «alt», både synlige og usynlige forskjeller.
Krever dyktige ledere
Forskning fra mange hold viser at mangfold kan øke innovasjonskraften, bedre medarbeidertilfredsheten og gi bedre resultater på bunnlinjen. For eksportbedrifter kan det også bidra til å erobre nye markeder, gjennom ansatte som er fra markedet man skal operere i.
– At det er en fordel med flere perspektiver og ulik kompetanse for å øke konkurransekraften, ikke minst for å oppnå økt innovasjon, er ganske naturlig. Prosessen krever imidlertid at du er også er god på å lede mangfoldet. Mangfold krever inkludering – det å se og anerkjenne hver enkelts styrke og hvordan mangfoldet sammen kan skape synergier, sier Lisbeth bestemt.
– Spesielt etnisk mangfold i ledelsen ser ut til å være en tydelig faktor for økt lønnsomhet. Og unge er spesielt opptatt av mangfoldige arbeidsplasser, så det i seg selv er et poeng dersom man skal sikre seg de beste talentene, mener foredragsholderen, som selv har erfaring som leder, og derfor kan relatere seg til de utfordringene ledere og ledergrupper kjenner på.
Les mer om Lisbeth Storli Sæther sine foredrag her
Mangfold kan skape konflikter
Den tidligere jusstudenten Kimiya Sajjadi har jobbet med mangfold og inkludering i rundt 20 norske virksomheter gjennom sitt selskap Big Enough Global. Hun baserer innsikten sin på gjennomgang av forskning fra McKinsey, Harvard, Korn Ferry og internasjonal litteratur.
Kimiya var en av foredragsholderne på Finn Jobb sitt store «The hunt» på Operaen 29. mars.
– Jeg ser at virksomheter som har gjort aktive tiltak kan se at det for eksempel har hatt en effekt på hvem som søker jobb der. Det er jo positivt, sier Kimiya.
– Men i enkelte virksomheter som har mange nasjonaliteter, men likevel ikke har jobbet med inkludering, opplyser de om mange konflikter internt. Hvis man kun jobber med mangfold, og ikke inkludering, så får man heller ikke de gode resultatene. Disse henger sammen, og derfor hjelper vi virksomheter med hvilke tiltak de skal implementere for å både rekruttere OG beholde flerkulturelle talenter.
Inkludering gjør mangfold lønnsomt
Det er nemlig ingen automatikk i at alt blir bra når man har fått inn folk med forskjellige bakgrunner og erfaringer. Ledelsen i virksomheten må derfor jobbe aktivt med det.
– Inkludering og mangfold er ikke et rekrutteringsarbeid, det må jobbes med overalt i hele virksomheten. Ledelse, arbeidsmiljø, sosialt miljø, karriereutvikling, lønn og organisasjonskultur er andre områder det er lurt å se på i sammenhengen, hevder Kimiya.
– Inkludering og mangfold bidrar til at vi får flere i jobb, og når vi får flere i jobb blir det også lavere kostnader og høyere inntekter for Staten. På individnivå får vi mindre utenforskap, og vi reduserer forskjeller.
Send en uforpliktende forespørsel til Kimiya Sajjadi her
Alle er en ressurs
Arman Vestad har selv erfart at mangfold er viktig. Han var superkriminell og narkoman og ble blant annet dømt for å ha levert våpnene i Orderudsaken. Etter å ha sonet ferdig og blitt rusfri, fikk han en gylden sjanse, og fikk jobb som nasjonal prosjektleder i NAV.
– Jeg kom meg ut av kriminaliteten ved hjelpe av tre gode hjelpere, som gjorde at jeg begynte å blomstre og kunne få det livet jeg ønsket. De som sitter som rekrutterere har muligheten til å se mennesker på den måten de tre viktige hjelperne mine så meg. Se mennesker for noe annet enn rusmisbrukere og kriminelle, lyse og mørke eller utadvendte og innadvendte. Alle har ressurser, og gode ledere finner dem, sier Arman.
«Jeg gleder meg til vi får ledere til å forstå at de ikke gjør slike ansettelser for veldedighet eller dugnad, men fordi det er mest lønnsomt for bedriften.»
Arman Vestad
Nyttige hull i CV-en
Arman ble en viktig ressurs for NAV, takket være en leder som så det kunne finnes «gull i hull», som Arman kaller det potensialet som oftest ligger i hullete CV-er.
– Ved at lederen min, Kari, tok sjansen, så ble jeg en stor ressurs. Hun fant fram til det jeg var god på som kriminell, og snudde det til noe positivt som kunne brukes. Takket være omgangen min med rusmisbrukere og deres ofte svingende humør, så var jeg blitt svært god til å lese mennesker. De egenskapene kunne brukes, sammen med evnen min til å lytte og treningen min fra risikofylte situasjoner. Dette var nyttige erfaringer og egenskaper i jobben jeg fikk, forklarer Arman litt stolt.
– Jeg gleder meg til vi får ledere til å forstå at de ikke skal gjøre slike ansettelser for veldedighet eller dugnad, men fordi det er mest lønnsomt for bedriften. Vi har et stort, uutnyttet potensiale blant folk som har den bakgrunnen jeg har. Eller mennesker som har eller har hatt andre tøffe utfordringer i livet, sier Arman overbevisende.
Mangfold gir styrke
Samina Ansari jobber blant annet med å bedre kvinners rettigheter i Afghanistan, og har i mange år jobbet med bærekraft gjennom blant annet mangfold og inkludering.
– Mangfold er overhodet ikke enkelt! Og inkludering krever faktisk forståelse av tematikken, gode KPI-er og realiseringsplaner. Husk at mangfold egentlig ikke handler om forskjeller rundt kjønn, etnisitet, alder eller annet. Det handler om kraften i å tilrettelegge, og gi alle de samme mulighetene til å bringe sine ressurser til bordet. Det er der styrken ligger, i å forene krefter med forskjellige syn, tanker og erfaringsbakgrunn. Det sier seg jo selv at hvis alle i en bedrift tenker det samme, så blir det svært lite tankevirksomhet …
«Hvis alle på jobben tenker likt, så blir det svært lite tankevirksomhet …»
Samina Ansari
Bruk erfaringen som finnes
Samina er faglig utstyrt fra store byer som Maastricht, New York, Paris og Brüssel. Med arbeidsgivere som EU, FN og NATO har hun mye erfaring med mangfold.
– Ikke kast mangfoldsordet rundt som om det er nok i seg selv, men praktiser, realiser, implementer. Det kan kun skje gjennom inkludering. På den måten gjør man og viser en forskjell, som treffer målgruppene bedre. Og husk å spørre andre om hjelp. Vi er mange som har masse nyttig erfaring rundt dette, så det er absolutt ingen vits i å famle rundt i blinde på egenhånd, avslutter Samina.
Mangfold er også et bærekraftsproblem
Sherry Hakimnejad er en seriegründer og etablerte virksomheten Kompass & co for å løse to problemer: Utenforskap og matsvinn. Hun deler sine erfaringer i foredragene sine innen sosial bærekraft, matsvinn og utenforskap. Ved å trekke inn sosiale forskjeller som et bærekraftsproblem vil du forstå hvordan sosial og grønn bærekraft henger sammen.
I tillegg til disse fem foredragsholderne, finnes det flere på Talerlisten som holder foredrag om temaene mangfold og inkludering, som for eksempel Aiman Shakura, Mala Wang-Naveen, Lisa Ann Cooper, og Mohammed Abdelqadir.
Ta kontakt med Talerlisten for å finne rett foredragsholder til ditt arrangement.
