Hvordan vil kunstig intelligens tas i bruk i Norge de neste tre årene? Talerlisten stilte noen av Norges beste foredragsholdere innen temaet nettopp det spørsmålet. Her kan du se hva de svarte.
– Kunstig intelligens er allerede i utbredt bruk i Norge, og bruken vil øke kraftig i de neste tre årene, sier Lars Rinnan i Amesto NextBridge, et selskap han selv startet opp og er leder for.
– De mest framoverlente selskapene utnytter allerede kunstig intelligens til å skape bedre resultater. Amesto NextBridge hjelper for eksempel Aker Biomarine å optimalisere sin kjernevirksomhet. De foredler krill, som høstes i Antarktis.
Vi analyserer store datamengder fra satellitter og sonarer, måler overflate-temperaturer og klorofyllmengde i havet, og finner deretter mønstre som indikerer hvor det er mest krill av best kvalitet til enhver tid. Dette gjør deres operasjon mye mer effektiv. Derfor er deres satsing på kunstig intelligens ganske så lønnsom, forteller han.
– Etterligner menneskelig atferd
Han får støtte fra Hans-Petter Nygård-Hansen, selverklært nerd som jevnlig publiserer nyheter og meninger på bloggen hanspetter.info og i podkasten Hans-Petter & Co.
Den engasjerte eksperten og foredragsholderen tror mye kan endre seg fundamentalt på bare tre år. Han mener derfor det er viktig å forstå hva kunstig intelligens er.
– Kunstig intelligens handler å bruke teknologi for å etterligne menneskelig atferd. Med maskiner som er i stand til å utføre stadig flere operasjoner, kalkulasjoner og algoritmer på kortere tid, vil flere at våre daglige aktiviteter kunne utføres mye raskere, langt mer effektivt og mye billigere, sier han.
Nygård-Hansen trekker fram tre teknologier som vil være fremtredende og som vil tilrettelegge for nye og smartere tjenester, varer og produkter i samfunnet.
– Kunstig intelligens, 5G og IoT, tingenes internett, vil være de drivende kreftene. Vi vil se nye og smartere tjenester med disse tre teknologiene innenfor industrien og offentlige tjenester. Det kan være alt fra at våre egne søppeldunker blir utstyrt med sensorer slik at de blir tømt når de er helt fulle, til bruk innenfor helsesektoren for å raskere kunne stille en diagnose på en pasient, sier han.
– På det mer hverdagslige plan kan vi forvente at våre smarttelefoner i enda større grad vil utstyres med kunstig intelligens, og da gjerne i form av personlige assistenter som pro-aktivt hjelper oss med hverdagslige oppgaver som det å betale regninger, booke restauranter og svare e-post.
Forskere forbløffes
En tredje ekspert, Morten Goodwin, er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han ser på fenomenet med forskerbriller. Goodwin mener det er vanskelig å spå, men sier utviklingen går fort.
– Vi ser hele tiden forbedringer innen kunstig intelligens som forbløffer selv oss forskere, sier han.
Morten Goodwin mener at et område der kunstig intelligens ser ut til å gjøre det spesielt bra, er som beslutningsstøtte for kompliserte avgjørelser som hjelper til med ansettelser, evaluering av medarbeidere og forhandlinger.
– Intelligente algoritmer blir bedre og bedre til å holde samtaler, som betyr at alt fra de som jobber med rekrutteringsbransjen til kundeservice er i ferd med å få kraftige verktøy som kan hjelpe til i hverdagen. De intelligente algoritmene gjør det bedre enn oss mennesker i område etter område, i alt fra medisin til undervisning.
– Som overgangen fra hest til bil
Jan Sollid Storehaug er en annen foredragsholder med lang erfaring med teknologi og en glødende interesse for hvordan den påvirker våre liv.
– Kunstig intelligens sniker seg nærmest umerkelig inn i våre liv. Når vi for eksempel tar en ny tjeneste i bruk tenker vi ikke nødvendigvis på at den er forbedret ved hjelp av kunstig intelligens.
Ved siden av digital markedsføring tror Sollid Storehaug at finansnæringen, helsesektoren, landbruket og transportnæringen er de sektorene vi vil få se størst utbredelse av kunstig intelligens.
– Stemmestyring og ansiktsgjenkjenning er eksempler på AI-drevet teknologi som vi vil se mye til i årene som kommer. Allerede i dag kan du bruke tjenester som gjør det mulig å betale med ansiktet ditt.
Utvidet/virtuell virkelighet og hologrammer som representerer deg i møter hvor som helst i verden er andre eksempler som gjør at din smarttelefon ikke lenger vil være ditt viktigste grensesnitt mot den digitale verden, sier Jan.
– Selvkjørende kjøretøyer i alle varianter kommer også til å bety store omveltninger for verden. Like mye som da vi gikk fra hest til bil, mener han.
Hva legger dere vekt på når dere holder foredrag om kunstig intelligens?
Morten Goodwin, som er en populær foredragsholder innen temaet, svarer først:
– Som aktiv forsker har jeg god oversikt over de enorme fremskrittene som skjer med kunstig intelligens. I tillegg har jeg alltid fokus på den praktiske nytten av kunstig intelligens, hva som er her nå, og hva som kommer veldig snart, forklarer Goodwin.
– Kunstig intelligens fremstilles ofte som nesten bevisste roboter som det er like før begynner å leve. Det kaller jeg hype, og det trenger vi ikke. I mine foredrag gir jeg som regel en oversikt over hva som skjer på forskningsfronten, før jeg viser teknikker som brukes i produksjon og hva kunstig intelligens forventes å bidra med i fremtiden – på en humoristisk måte, sier han.
Ibsen på speed
Goodwin viser for eksempel ofte hva som skjedde da han «matet» alle Ibsen sine skuespill inn i et program, for å få ut essensen på noen få linjer. Resultatet viser at det er langt igjen før datamaskiner kan erstattet den menneskelige hjerne når det gjelder å tolke og sammenfatte informasjon…
Jan Sollid Storehaug er opptatt av å forenkle.
– I mine foredrag legger jeg vekt på å forklare at AI først og fremst er teknikker som gir oss nyttige verktøy. Jeg viser til hvordan kunstig intelligens brukes og hvilke oppgaver som egner seg, spesielt for maskinlæring, som er den mest brukte og effektive teknikken i dag, sier han.
Hans-Petter Nygård-Hansen er også opptatt å formidle hvilke etiske og moralske konsekvenser kunstig intelligens fører med seg.
– Det er veldig mye positivt som kan komme ut av kunstig intelligens. Det gjør det viktig også å snakke om hvilke negative konsekvenser det kan få. Spesielt i en globalisert verden. I løpet av det siste året har regjeringen gått fra å mene at vi ikke trenger å ha en kunstig intelligens-strategi, ei heller en dedikert digitaliseringsminister, til at vi nå har begge deler.
– I tillegg har handelskonflikten mellom USA og Kina, som på mange måter er en teknologikrig som mest av alt handler om kunstig intelligens (5G og IoT), ført til at vi nå har begynt å snakke om de negative konsekvensene, og at vi må forsikre oss om at utviklingen av kunstig intelligens skjer i tråd med våre egne etiske og moralske verdier. Utfordringen er at vi har forskjellige syn på hva «riktig» etikk og moral er, mener han.
– Vi kan utvikle etisk og moralsk forsvarlig kunstig intelligens her i Norge, som får store positive ringvirkninger for oss nordmenn. Samtidig kan det ha svært negative konsekvenser for arbeidsplasser og verdiskapning i andre land. Og da gjerne andre land uten samme velstand som oss. Er det etisk og moralsk forsvarlig? spør Hans-Petter.
Lars Rinnan legger mest vekt på to dimensjoner i sine foredrag.
– Mine foredrag handler som regel om to ting: Om Verden i 2029, hvor kunstig intelligens er overalt og kanskje har eliminert både sult, fattigdom og miljøproblemer. Og om hvordan kunstig intelligens allerede i dag benyttes i den bransjen jeg holder foredrag for, hva som kommer de neste årene og hvordan de kan utnytte denne teknologien til å forbedre konkurranseevnen.
– Foredragene skreddersys til den aktuelle kunden eller konferansen, og jeg har gjort dette for så forskjellige sektorer som bank, bygg og anlegg og turistnæringen, sier Rinnan.
Andre foredragsholdere som holder foredrag om kunstig intelligens er Isabelle Ringnes, Eirik Norman Hansen, Jo Jørgen Stordal, Espen Tjøstheim Eik Thomas Anglero og Elin Hauge.
